Hva vet vi egentlig om menneskene som bruker Fontenehus? Og hva vet vi om hva medlemskapet betyr for helse, livskvalitet, sosial deltakelse, arbeid og utdanning? Det har Oslo Economics og Fontenehus Norge undersøkt gjennom et treårig forskningsprosjekt. Nå er en vitenskapelig artikkel fra prosjektet publisert i det internasjonale tidsskriftet BMC Psychiatry.
Anne Hellum, fagansvarlig og Pål Klethagen, prosjektleder for jobb- og studiestøtte i Fontenehus Norge.
Artikkelen har tittelen A Holistic Approach to Support People with Mental Illness and Mental Ill-Health: A Mixed-Methods Study of Clubhouse Participation and It’s Perceived Impact. Den bygger på funn fra forskningsprosjektet Effekter av Fontenehusmodellen på helse og livskvalitet, sosial deltakelse, arbeid og studier.
– Det er gode nyheter for oss. Først og fremst betyr det at kunnskapen om Fontenehus blir tilgjengelig for et større forskningsmiljø, og at forskningen har vært gjennom ekstern fagfellevurdering, sier Anne Hellum, fagansvarlig i Fontenehus Norge.
Hvem er det Fontenehus når?
En styrke ved forskningsprosjektet er at forskerne har kunnet kombinere flere typer kunnskap: offentlige registerdata, medlemsundersøkelser, oppmøtedata og intervjuer med medlemmer.
Registerdataene gir et tydeligere bilde av mange av menneskene som bruker Fontenehus. Av 3 289 registrerte medlemmer som kunne identifiseres i registerdata, hadde 2 283 hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten før de ble medlemmer på Fontenehus. Det er disse 2 283 som utgjør studiepopulasjonen i registeranalysene. Blant dem er 54 prosent under 40 år. I studiegruppen sto 84 prosent utenfor arbeidsstyrken ved innmelding, og 41 prosent hadde mottatt uføretrygd i løpet av de to foregående årene. Mange hadde moderate eller alvorlige psykiske helseproblemer.
– Disse tallene gir oss et bedre bilde av hvem Fontenehusene når. Samtidig er det viktig å være presis: Registeranalysene omfatter ikke alle som bruker Fontenehus, og resultatene kan derfor ikke uten videre brukes som en beskrivelse av alle medlemmer, sier Hellum.
Arbeid og utdanning
Forskerne har også undersøkt om man kan se forskjeller mellom Fontenehusmedlemmer og sammenlignbare personer som ikke er medlemmer. Til dette etablerte de en kontrollgruppe som ligner mest mulig på studiepopulasjonen på relevante kjennetegn.
Blant personer som sto utenfor både arbeidsstyrken og utdanning ved utgangspunktet, var Fontenehusmedlemskap assosiert med høyere sannsynlighet for å komme inn i arbeidsstyrken eller utdanning. Beregningene tilsvarer en sannsynlighet på 17 prosent blant Fontenehusmedlemmene, sammenlignet med 13 prosent i kontrollgruppen.
– Det er et interessant funn. Samtidig er dette en statistisk analyse, og den gir ikke grunnlag for å si at Fontenehus alene er årsaken til forskjellen. Menneskers vei til arbeid og utdanning påvirkes av mange forhold, sier Hellum.
Medlemmene forteller om mer enn jobb
Arbeid og utdanning er bare én del av bildet. Fontenehus er et frivillig arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt psykiske helseutfordringer. For noen er målet jobb eller studier. For andre kan det viktigste være struktur i hverdagen, et sosialt nettverk, mestring eller et sted der man trengs.
Medlemsundersøkelser og intervjuer viser at mange medlemmer selv opplever positive endringer knyttet til blant annet helse, livskvalitet og sosialt nettverk. I medlemsundersøkelsen fra 2023 var 69 prosent helt enige i at Fontenehus bidrar positivt til livskvaliteten, og 63 prosent var helt enige i at Fontenehus påvirker helsen positivt.
– Noe av det interessante er nettopp bredden. Arbeid, helse, mestring og sosial tilhørighet henger sammen i menneskers liv. Det er også dette som ligger i tittelen på den vitenskapelige artikkelen: A Holistic Approach, en helhetlig tilnærming, sier Hellum.
Hva er Fontenehus verdt for samfunnet?
Oslo Economics har også undersøkt samfunnsvirkningene av Fontenehus. Her er usikkerheten stor. De prissatte kostnadene og nyttevirkningene er beregnet til å være omtrent like store. I tillegg kommer virkninger som er vanskeligere å sette en pris på, særlig økt livskvalitet, mestring og sosialt nettverk.
Når også disse virkningene tas med i den samlede vurderingen, vurderer Oslo Economics Fontenehus som samfunnsøkonomisk lønnsomt. Forskerne understreker samtidig at beregningene er usikre. Resultatene bør derfor ikke brukes til bastante påstander om hvor mange kroner samfunnet «tjener» på Fontenehus.
Et sterkere kunnskapsgrunnlag
Fontenehusene har lenge samlet erfaringer og tilbakemeldinger fra medlemmer. Forskningen gjør det mulig å undersøke disse erfaringene systematisk og sammenholde dem med andre datakilder.
– Det treårige prosjektet gir oss ikke ett enkelt fasitsvar på effekten av Fontenehus. Det gir oss et bedre kunnskapsgrunnlag for å forstå hvem vi når, hva medlemmer opplever at de får ut av Fontenehus, og hvilke forskjeller forskerne finner når medlemmer sammenlignes med andre. At den vitenskapelige artikkelen nå er akseptert for publisering i BMC Psychiatry, gjør denne kunnskapen tilgjengelig også for et internasjonalt forskningsmiljø. Det er vi glade for, sier Hellum.